Natt over Sandsletta
Natt over Sandsletta

Hvordan påvirker sjøen, innsjøer og elver folks helse?

Effekt av nærhet til vann

Britiske forskere har funnet ut at områder som har vann i en eller annen form, som sjøen, elver, dammer og til og med installasjoner som fontener i byer, har vist seg å ha effekt på velvære, skriver Tim Smedley, forskningsjournalist i The Guardian.

Utdrag fra The Guardian Professional, mars 2013.
Artikkel publisert i Fjord og Friluft

Padling ved Alholmen, en øy rett ved Rekefabrikken
Velvære i kajakk; padling ved Alholmen, en øy rett ved Rekefabrikken.

Velvær

Britiske forskere har funnet ut at områder som har vann i en eller annen form, som sjøen, elver, dammer og til og med installasjoner som fontener i byer, har vist seg å ha effekt på velvær, skriver Tim Smedley, forskningsjournalist i The Guardian.

 

Helse og nærhet til vann

Helse og nærhet til vann. I England har et forskerteam, ledet av professor i miljø og folkehelse Michael Depledge, studert sammenhengen mellom helse og nærhet til vann. Depledge ledet tidligere Environment Agency før han var med å starte European Center for Environment and Human Health(ECEHH) in Plymouth i 2011, og lanserte Blue Gym Projects i 2012 hvor han studerte hvordan vannbaserte miljøer påvirker helse og velvære.

Kuøya, ved kystsien sør for Rakke, Larvik. En tur langs kyststien er stressreduserende

 

Blue Gym Project tok utgangspunkt i tidligere miljøpsykologi-studier. Sammen med miljøpsykolog Mat White videreførte Depledge noen tidlige forsøk om preferanser for folks velvære, bl.a. Roger Ulrichs studier som viser at stressnivå blir redusert i takt med andelen av et bildes innehold av grøntområder. – Forskjellen var at vi denne gangen introduserte vann i bildene, sier Depledge til The Guardian.– Vi viste bilder av alt fra en dam til ren kyst. Med økende mengde vann i bildene, fant vi ut at folk i sterk grad foretrakk bildene med mest vann.

Forsøkene ble gjentatt i urbane strøk, fra fontener på torg til kanaler gjennom byen. Igjen, det var områdene med vann som ble foretrukket. Bilder av grøntområder gav positiv respons, bilder som inneholdt både grøntområder og vann ga størst respons.

Dette var en indikasjon på at vi kunne være på sporet av noe, og den neste undersøkelsen, i september 2012, fikk man enda flere indisier på vannets viktige rolle. Her brukte man data fra NaturalEngland hvor man koplet selvrapportert helsetilstand med postnummer. Et forskerteam fra ECEHH sjekket om det var variasjoner i rapportert helsetilstand og nærhet til vann.

 

Selvrapportert helse korrelerer godt med virkelig helse, sier Depledge. For første gang ble denne type helsedata satt opp mot postnummer, og vi fant ut at jo nærmere kysten du bor, jo bedre var helsa. Funnene ble kontrollert mot andre variable, bl.a. sosioøkonomiske standarder.

 

Kystledhytta Gullholmen fyr. Fyrstasjonene er populære reisemål. Få steder har bedre utsikt over vann.

Hvordan.

Det store spørsmålet blir hvordan vann kan ha helseeffekt. Hva er det med vann som tiltrekker oss på en sånn måte at det kan forbedre mental velvære og til og med ha betydning for psykisk helse? Svaret er at vi ikke vet, sier Depledge, men vi skal studere fenomenet videre.

 

Det finnes en rekke interessante hypoteser.

En er at mennesket har utviklet seg fra en nær kontakt med naturen, og det er kun de siste 200 år at man i økende grad har fjernet seg fra nærheten til natur. Professor i marinbiologi ved Oxford, Sir Alister Hardy (1896-1985) mente at det store skrittet i menneskets evolusjon ikke var da våre forfedre kom ned fra trærne og ut på savannen, men når de kom ut til kysten. Her fikk de tilgang til omega-3-fettsyrer fra sjømat. Alister Hardy mente dette hadde så stor betydning for helsetilstanden at det påvirket evolusjonshistorien.

En annen som forsøker å finne svaret er Jenny Roe, foreleser ved the School of the Built Environment ved Heriot-Watt University i Edinburgh. Roe har studert (stresshormonet) kortisol som et fysiologisk mål på hvordan kroppen reagerer på ulike omgivelser.

 

Blå helse.

«Vi har nylig også publisert en studie hvor vi har kartlagt hjernens aktivitet, noe som gir et objektivt stressmål i forskjellige (grønne) omgivelser», sier Roe. Men forskning på «blå helse» har et stort etterslep i forhold til grønn. Det startet litt som grønn helse, med laboratorieundersøkelser der man brukte foto – ingen ting feil med det, men vi har mye bedre metoder nå, som vi ønsker å bruke her i Skottland. Roe vektlegger potensialet for geografiske forskjeller. «Det krever geografiske undersøkelser i spesifikke klimasoner for å lure fram om vannets innvirkning er like stor når det er overskyet som når solen skinner. Både Roe og Depledge er også klare for også å undersøke vannets innvirkning i urbane omgivelser, med potensielle praktiske tips til byplanlegging. Depledge understreker: Vi har brukt mye tid på å få grønne omgivelser inn i byene, og 85 % av alle innbyggerne i Storbritannia bor i byer, men bruker vi tilstrekkelig oppmerksomhet på å designe blå rom? Hun legger til: Jeg tenker vann i byer i det store og hele er en fordel; i fontener, dammer i parker … Birmingham gjenåpnet en kanal gjennom byen, det har vært en stor suksess. Roe referer også til Sheffield og Manchester som byer som har brukt vann i bykjernen og gjennom dette bidratt til en positiv holdning til byen.

 

Det er også en mulighet for økonomiske fordeler.

Både ECEHH og Heriot-Watt University bruker helseøkonomer for å forstå hvor mye tilgangen til grønne og blå naturområder kan bety. Spesielt om effekten er så stor at den kan redusere behovet for legebesøk. Det er forlokkende utsikter, men veien frem er selvsagt lang.